Forutsetninger for mental helse og livskvalitet

«Mental health is the single most important determinant of individual happiness in every case where this has been studied». Omtrent 10% av jordens befolkning lider av depresjon eller en form for hemmende angstlidelse, og er å regne som den største årsaken til ulykkelighet og økonomisk tap for samfunnet.

Selv med denne innsikten om mental helse er det nokså sjeldent at mental helse brukes som begrep når vi omtaler de bedre sidene ved livet.

Hvis vi for eksempel ser hvordan psykisk helse omtales i det medisinske leksikon, finner vi at begrepet ofte forveksles med psykiske vansker og psykisk lidelse. Dette er desverre vanlig internasjonalt. En slik “negativ” omtale av begrepet kan desverre forsterke en forståelse av psykisk helse som bare et individuelt og problemorientert begrep. Dette bidrar til å svekke oppmerksomheten om hvordan psykososiale forhold faktisk påvirker den mentale helsen.

Hva er egentlig mental helse?

Mental helse innebærer i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) at individet er i stand til realisere sitt potensiale (selvrealisering), at det kan takle (hverdags) livets normale stresspåkjenninger, arbeide produktivt og motivert samt være i stand til å bidra i sitt nærmiljø.

Men WHO medgir at det er «nesten umulig» å gi en dekkende definisjon av mental helse begrepet. På det jevne blir derfor mental helsebegrepet ofte kokt ned til “evne til å leve med hverdagens krav.”  Og som vi ser over inkluderer dette arbeidsevne og mulighet for selvrealisering.

Men hva handler nå dette om egentlig om?

HVA INNEBÆRER «EVNE TIL Å MESTRE HVERDAGENS KRAV»?

Man hører ofte utsagn som «Vi er hva vi tenker», «vi er vår egen lykkes smed». Vi lever i en verden hvor man daglig bli bombadert med krav til vellykkethet og produktivitet, og at vi selv sitter med all makten når det gjelder vår lykke og vår livskvalitet. Er du ikke lykkelig, har du deg selv og takke! Dette er mildt sagt en farlig forenkling av virkeligheten, som i verste fall bidrar til unødig skuffelse og psykologisk belastning på individene.

I nyere teorier om enkeltpersoners helse, vektlegges det at helse påvirkes av utallige kontekstuelle (utenforstående) faktorer! Og derfor må mental helse minimum forstås i sin psykososiale og samfunnsmessige sammenheng.

Noe utenfor oss bidrar jo til at vi tenker slik vi gjør, og igjen påvirker hvordan vi føler oss? Vi lever i en tid som kan utfordrer vår mentale helse, og hvis vi vet dette, kan vi bli bedre rustet til å forstå hva det innebærer å håndtere livets normale prøvelser og mestre hverdagens krav.

For hva vil det egentlig si at “individet skal føle velvære, kan håndtere livets normale prøvelser, arbeide produktivt og yte et bidrag til hans eller hennes sosiale omgivelser”? Og hvis man ikke gjør det eller ikke kjenner seg igjen i dette, er man da unormal? Har man da mentale problemer? Hva betyr det egentlig å være normal?

Det er langt fra alle mennesker som passer inn i denne beskrivelsen uten at det av den grunn er rimelig å tilegne dem sviktende mental helse! Hva som anses som normalt eller ikke i et samfunn er med andre ord nesten umulig å si. Og det kommer an på hva slags samfunn man lever i. Det som anses som normalt her til lands, er ikke nødvendigvis normalen andre steder.

Forutsetninger for Mental Helse

Psykososiale og samfunnsmessige faktorer

Individene har fremfor alt ansvaret for seg selv i det moderne samfunnet, og det økte spillerommet som kommer i frihetens navn – gir i psykologisk og klinisk forstand – like mye økning i byrder og belastninger som det arter seg som økning i selvrealisering med positive fortegn. Det betyr med andre ord at vi har frihet til å realisere oss selv og skape vårt eget livsprosjekt, men at dette ansvaret også kan by på problemer som utfordrer vår indre psykologi.

Den moderne tid er dessuten preget av omskiftelighet, og kan av mange oppleves som ustabil. Det stiller store krav til den indre psykologien, og evnene til å erfare helhet og sammenheng; og paradoksalt, og absolutt problematisk, er det nettopp i en kultur preget av ustabilitet at det settes store krav til en stabil identitet. Når de ytre omstendigheter er preget av omskiftelighet og flyktighet, blir det en personlig oppgave å bevare psykologisk helhet, noe som kan gi seg utslag i psykologiske helseproblemer.

«Det urolige kan bare erfares som noe godt over tid om det blir organisert av et sammenhengende selv. Nettopp i en omskiftelig kultur settes det store krav til den indre psykologien, til evnene å erfare helhet og sammenheng. I det ustabile stilles det store krav til minstemål av stabil identitet. Moderne vestlig kultur er psykologisering av hverdagslivet. Når de ytre, store fortellingene om helhet og sammenheng ryker, blir det en personlig oppgave å bevare psykologisk helhet.»Finn Skårderud (2000), fra boken: URO – En reise i det moderne selvet.

Verdier, psykologiske og sosiale faktorer

I tillegg til psykososiale og samfunnsmessige faktorer, er det altså vanlig å anta at mental helse ofte handler om evnen til å forholde seg til livets sprikende mangfoldighet – altså å ha evnen til “opplevelse av sammenheng” (sense of coherence). Det vektlegges at egenskaper som gjør at man finner mening (meningsfullhet) i de utfordringer livet gir, er avgjørende for at mennesker skal oppleve god helse generelt, og da naturligvis god mental helse. God psykisk helse forutsetter også at man har tilstrekkelige ressurser til rådighet til å håndtere utforingene som livet gir.

Men la oss se på hvilke verdier, psykologiske og sosiale faktorer som kan forutsette god mental helse. World Happiness Report er et tverrkulturelt studie, og sier derfor noe om hva som kan kan være betydelig for den mentale helsen på tvers av landegrenser.

Lykkerapporten – World Happiness Report viser også til mental helse som psykisk velvære (psychological well-being):

“Mental health or psychological well-being makes up an integral part of an individual’s capacity to lead a fulfilling life, including the ability to study, work or pursue leisure interests, and to make day-to-day personal or household decisions about educational, employment, housing or other choices.”

Videre henviser de til sentrale verdier som forutsetning for god mental helse og psykisk velvære skal være til stedet:

Trivsel, lykke og tilfredshet

Det er allment akseptert at lykke/livstilfredshet er det sanneste mål for trivsel. Lykkerapporten viser til at det er umulig å trives og leve et fullverdig liv hvis man har helseplager som angst og depresjon.

Familiære relasjoner, vennskap, sosial interaksjon og selv-identitet

Individers selvidentitet og evne til trivsel er sterkt påvirket av sine sosiale omgivelser, og vår relasjon til våre medmennesker. Vanskeligheter med kommunikasjon så vel som ensomhet og sosial isolasjon er veldokumenterte konsekvenser av psykiske helseplager.

Intellektuell kapasitet og evne til selvregulering

Enkeltpersoner evne til å forvalte sine egne tanker, følelser og atferd, samt evne til adekvat interaksjon med andre står sentralt når man snakker om mental helse, og således individers mulighet for å leve fullverdig. Helsetilstander som svekker eller fratar individet evnen til adekvat og selvstendig tenkning og handling – for eksempel akutt psykose, schiofreni, eller annen alvorlig intellektuell utviklingshemming – er ansett å være mest alvorlig invalidiserende.

LES OGSÅ – Samfunn og arbeidsliv – eksklusjon, sosial identitet og lykke

LES OGSÅ – Lider du av fullkommenhets-nevrose?

Referanser:

Anders Johan W. Andersen (2016). Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/psykisk_helse

Braut, Geir Sverre (2015): Det medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/helse

Layard, Chisholm, Patel, Saxena (2013): World Happiness Report. Kapittel 3. Hentet fra http://worldhappiness.report/ed/2013/

Svendsen, Lars Fr. H. (2006): Patologiseringen av menneskelivet. Artikkel i Samtiden nr. 1 2006, s.131-139.

World Health Organization: Mental health: A state of well-being. Hentet fra http://www.who.int/features/factfiles/mental_health/en/

Øverste foto: Jill Wellington/Pixabay.com

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Tidsskriftet PsykED.



Kategorier:Artikler, Folkehelse, Livskvalitet, Mental helse, Samfunn

Stikkord:, , , , , , ,

1 svar

Tilbaketråkk

  1. Mental helse og psykososiale betrakninger ved Covid-19 utbruddet – Psykt bra liv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: