Den rausheten som råder i media og hos det norske folk i dag skulle jeg ønske at Ari fikk oppleve. Fri for frykt og fordømmelse av det som er ukjent og fremmed. Fri for trang til å latterliggjøre det fargerike. Fri for krav om å passe inn i en form laget av andre, skriver mobbeombud Helle Garberg Rånes i malviknytt.no.
Det er bare en av flere tekster i mediebildet som adresserer ønsket om mer raushet og aksept for annerledeshet i samfunnet etter at Ari Behn tok sitt liv 1. juledag.
Den nødvendige ettertanken
Både Behns familie og Kongehuset har fått ros i media for sin åpenhet om hans selvmord. Også media roses for sin «direktehet» i tilknytning til et sårt og vondt tema. Hovedårsaken til at norsk presse har vært veldig forsiktig med å omtale selvmord, er frykten for smitteeffekt. Men i løpet av de siste ti årene har dette endret seg noe. – Vær-varsom plakaten er utdatert skriver nettavisen.no. – Vi trenger mer åpenhet, ikke mindre, skriver de.
I tidsskriftet Den norske legeforeningen kunne vi tidligere i år lese at selvmordsraten ikke har gått ned i Norge på 20 år til tross for flere handlingsplaner, økt kompetanse og bedre behandling. Videre fremkommer det i denne artikkelen at ettersom det ikke er tilsvarende endringer i forekomsten av psykisk lidelse eller i behandlingstilbudet, må endrede sosiale forhold spille en avgjørende rolle. Tidsskriftet meddeler videre at de fleste selvmord skjer blant mennesker som ikke er i psykiatrisk behandling, og at samfunnsmessige forhold er en hovedårsak til at raten ikke blir lavere. Med andre ord er det ikke nok å snakke om personavhengige vansker; vi må se på de samfunnsmessig- og sosiale forhold som skaper lidelse hos en gruppe mennesker. Det begås nesten 600 selvmord i året i Norge. Menn er overrepresentert. Hvert år prøver flere tusen nordmenn å ta sitt eget liv. Selvmord og selvmordsatferd er et folkehelseproblem.
Yngve Hammerlin skriver i artikkelen «Samfunnets og hverdagslivets lidelsesproduksjon og selvmordsproblematikken» fra 2010 at «Individet lever ikke i et sosialt vakuum: Det kan ikke leve i et samfunn og samtidig være fri fra det». Vår hverdagslige samhandling med andre, oss selv og samfunnets institusjoner danner og påvirker mennesket. Hammerlin retter fokus mot relasjoner, væremåter, makt-, praksis- og kravstrukturer i det sosiale liv «som påfører enkeltmennesker (eller grupper av mennesker) ufrihet og eksistensiell smerte, og som bryter inn i deres integritet og verdighet».
Selvmord og selvmordsatferd er et folkehelseproblem.
Med andre ord; vi er ikke upåvirket av tankemåter, væremåter og samhandlingsmåter der ute. Og hva er det da så «der ute» som skaper slik livssmerte at selvmord og selvmordsatferd blir et folkehelseproblem?
Hva er det med ettertanken i forbindelse med Ari Behns bortgang som kanskje kan gi oss noen svar på det? Hva er det som ligger mellom linjene? Ari Behn hylles blant annet for sin annerledeshet – sin fargerikhet. Hva er det som ligger i nettopp det fokuset? Er det noe vi sårt trenger å tilføre i våre sosiale samhandlinger? Trenger vi å hylle hverandre litt mer i hverdagen? Kan vi i større grad erkjenne og tolerere hverandres mørke tanker og mørke dager, og feire de gode? Kan vi bruke mer energi på å forstå hverandre, fremfor å dømme?
Toleranse. Tolmodighet. Forståelse. Åpenhet. Bekreftelse. Annerkjennelse. Empati. Innlevelse. Tilstedeværelse. Ord som kan endre liv. Ord kan redde liv.
Det er viktig å følge ettertankenes narrativer, fordi det kan fortelle oss noe om hva slags medisin samfunnet trenger, slik at vi kan forebygge langt flere selvmord.
Trenger du noen å snakke med? Mental Helse kan nås på 116 123. Røde Kors kan ringes på 80033 321. Kirkens SOS: 22400040.
LES OGSÅ – Selvmordsadferd er et folkehelseproblem – psykologisk.no
LES OGSÅ – Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? – Tidsskriftet Den norske legeforening
LES OGSÅ – Rausheten som kom for seint – malviknytt.no
Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.
Kategorier:Fagblogg, Folkehelse, Mental helse, Samfunn
Tidsskriftet Psyk ED. 
Legg igjen en kommentar