Skrevet av veterinær Silje Rosenberg. Artikkelen er hentet fra Sportshest.no sitt hestebibliotek Equipedia.

«Det er noe med utsiden av en hest som gjør noe med innsiden av et menneske«, er det et utrykk som sier. Hvilke faktorer er det som ligger til grunn for hestens evne til å hele et menneske? Hva sier forskning? Hvordan kan det beskrives, dette som alle hestefolk kjenner så godt; #denfølelsen når smil bryter gjennom tårer, tro bryter gjennom håpløshet og glede bryter gjennom sorg – bare man ser et par hesteøyne og en myk mule?

Utallige mennesker har fortalt om hvordan hesten har reddet dem.

La oss derfor for fordype oss i dette fenomenet. Hva er det med hesten som gjør så godt inni oss mennesker? Hva er det som gjør at hesten «lukker opp det innerste rommet hos oss?»

LES OGSÅ Forutsetninger for mental helse og livskvalitet

Hesteassosiert intervensjon, Hesteassistert terapi, Hesteassistert vekst og læring, Hippoterapi. Kjært barn har mange navn. La oss se litt på hva det er og når det begynte, hva slags behandling det kan brukes til og hva forskningen sier.

Hva er det og når begynte det?

Det riktige svaret er: første gang et menneske møtte en hest.

Hestens effekt på fysisk og psykisk helse er udiskutabel. De aller fleste hestemennesker vil nok si det samme – hest burde vært på blå resept. Flere mennesker burde hatt hest i livet sitt. Verden ville vært et bedre sted hvis flere fikk holde på med hest. Vi leser artikler om at hestejenter mestrer livet bedre. Om hvordan hesten kan gjøre deg til en bedre leder. Det behøver ikke være organisert terapi for å ha effekt. Men det kan være det.

Systematisk bruk av hesten i helsefremmende øyemed er kjent fra antikkens Hippokrates. Men i nyere tid har hest blitt brukt i helsearbeid fra 1960-tallet. I Norge ble foreningen “Hest og Helse” etablert i 1971. Hesteassistert terapi var kanskje i begynnelsen en behandlingsidé benyttet av noen få ildsjeler, men har i årenes løp vokst til et omfangsrikt og noe diffust begrep, som omfatter alt fra handicap-ridning til psykoterapi. Modum Bad er blant annet en behandlingsinstitusjon i 2. linjetjenesten som benytter hest i psykoterapi.

Den mentale delen av helsegevinsten fikk først oppmerksomhet på 90-tallet.  Systematisk forskning på både det mentale og det fysiske perspektivet har pågått siden 2007. Likevel er det vanskelig å kvantifisere effekten hesten har i terapien, og det trengs mer forskning. Det er fortsatt relativt uvanlig å inkludere hest i et behandlingstilbud som gis en pasient, enten utfordringen er fysisk eller mental.

Hva gjelder som hest og helse – arbeid?

Alle som har Inn på tunet-aktivitet, driver en rideskole eller som på en eller annen måte tilbyr kontakt med hester, driver selvsagt også helsefremmende arbeid. Forskjellen er at for å regne noe som hesteassistert terapi, bør det foreligge noe spesialisert kompetanse, både hos den/de hestekyndige og hos behandleren. Det bør være en forskningsbasert strategi for tilbudet, og aktivitetene bør utformes ut fra en plan for pasientens utvikling.

Hesteassistert terapi kan deles inn i tre hovedkategorier:

• Terapeutisk ridning innebærer riding som rekreasjonsterapi, der pasienten kan slappe av på hesteryggen, få jobbet med muskler og koordinasjon, og oppleve selvtillit og god følelse. En hestekyndig er ansvarlig for tilbudet.

• Hippoterapi inkluderer alt det overstående, men har i tillegg et konkret mål for behandlingen – en behandlingsstrategi. En hestekyndig jobber i samarbeid med en behandler, for eksempel psykiater, fysioterapeut, lege eller logoped. Tradisjonelle temaer – styrke, utholdenhet, balanse, koordinasjon, språk, logisk tenkning – kan adresseres lettere, og morsommere, med en hest med i teamet.

• Hesteassistert psykoterapi retter seg mot mentale utfordringer heller enn fysiske. Samspill med hesten kan gjøre det lettere for en pasient å åpne seg, få kontakt med egne følelser, eller gi en innfallsvinkel til uhåndgripelige traumer. Hesten brukes sjelden til ridning, men pasienten gis oppgaver med hesten fra bakken. Aktuelle problemstillinger kan være grensesetting, kommunikasjon, problemløsning, sosiale evner eller det å håndtere frykt. En psykoterapeut og en hestekyndig er sammen ansvarlig for behandlingen.

Video om hippoterapi:

Video om hesteassistert psykoterapi:

Hva kan man behandle?

Mange ulike problemstillinger kan ha nytte av Hesteassistert terapi.

Hesten speiler bevegelsen i normal gange, i hofte, ryggrad og skuldre, opp og ned og fram og tilbake. Pasienter som trenger gå-trening, vil oppleve riding som vel så effektivt og mye mindre belastende enn tradisjonell trening.

Annen fysioterapi er også mindre belastende (og mer morsomt) fra hesteryggen. Balansetrening, strekking og bøying, koordinasjon – alt ligger der, i de gode gamle “balanseøvelsene” fra rideskoletida. Noe modifisert selvsagt.

Kjernemuskulaturen styrkes med såkalt isometrisk øvelse: flere muskler benyttes samtidig for å holde kroppen i en viss posisjon.

Kondisjonen kan trenes i noen øvelser. Det gir mulighet for hjerte-/lungetrening uten å overbelaste andre deler av kroppen.

ADHD-pasienter kan ha nytte av rideøvelser for å trene på evnen til å følge sekvenser – altså å huske, og gjøre ting i en spesiell rekkefølge.

Språk kan trenes både ved å kommunisere med behandler og andre tilstede, men også ved å gi hesten verbale kommandoer.

Sosiale evner vil øke ved samspill med hesten, og med trener/assistent eller andre elever.

Mange vil oppleve økt tillit og tiltro. Både til seg selv, men også til omgivelsene – hesten, treneren, assistenten, og de andre tilstede.

Evne til problemløsing kan trenes opp gjennom oppgaver med hesten. Det kan gjelde hvordan man takler nederlag, grensesetting, tydelig kommunikasjon eller fokus på kroppsspråk.

Man kan øke sin evne til å tåle frykt. Fordi hestene iblant blir usikre og redde, gis man en mulighet til å forstå og hjelpe dem gjennom deres fryktfølelse. Teknikkene man bruker, kan man så overføre til egen hverdag.

Hva sier forskningen?

Det er ikke til å komme forbi at skal man lykkes med noe, bør man kunne vise at det virker. Da er det lettere å få både brukere og offentlig støtte.

Det blir stadig publisert flere artikler som beviser effekten hesten kan ha på menneskers helse. Noen viser til generell omgang og arbeid med hester, mens annen forskning viser konkrete resultater av hesteassistert terapi.

De siste 15-20 årene har forskere verden over bevist igjen og igjen at behandling der hest er inkludert, har positiv effekt. Mest forskning har blitt gjort på fysiske tilstander og problemstillinger, særlig på effekten av Hippoterapi hos pasienter med Cerebral Parese. Etterhvert har det blitt publisert flere og flere artikler om hvordan hesten kan påvirke behandlingen av nye pasientgrupper, både innen fysisk og psykisk helse.

De fleste studiene som har blitt gjort, har fokusert på å bevise at behandlingen har effekt, gjerne i sammenligning med annen, tradisjonell behandling. Noen studier har også klart å se på hvordan, eller hvorfor man ser den effekten man gjør. Dette er imidlertid en langt vanskeligere oppgave. Det fysiske aspektet kan man lett forestille seg: varmen fra hesten, bevegelsen, hvordan opplevelsen av lek og moro med dyret kan motivere til fysioterapi-øvelser man ellers ville unngått. Men hvordan skal vi forklare det mentale, det hesten får oss til å føle, det hesten får fram i oss? Noen forskere har lykkes med å komme med de første svarene på dette spørsmålet, men forhåpentligvis vil framtidige studier åpenbare enda flere mekanismer.

En gjennomgang av forskningen som er publisert, forteller følgende:

Konseptet Hesteassistert terapi består av en menneskelig deltaker med en hest fysisk til stede for å assistere deltakeren. Behandlingen eller intervensjonen skal komme som resultat av samspillet mellom hest og menneske. Det skal være et meningsfullt og regulert samspill. Det skal være et mål om et helsemessig positivt utfall. Det skal være en tilrettelegger med tilgang til et Hesteassistert terapi – program. Det kan være flere positive konsekvenser av samspillet: økt mental balanse, trivsel, livskvalitet, tillit, styrke, mestring, selvtillit og glede. Både en person med medisinsk ansvar og en person med ansvar for hesten skal være med i teamet i tillegg til hesten og pasienten.

Bruken av hest som terapi er definert som alternativ, utfyllende eller integrert behandling.

Hos barn med cerebral parese er det vist at hippoterapi og terapeutisk ridning gir økt kroppskontroll og balanse. En studie viser positiv effekt hos 76 av 84 barn. I en kontrollstudie fikk barn med samme problemstilling utføre mer tradisjonelle aktiviteter, som ga en positiv effekt hos 21 av 89 barn.

Hestens kroppstemperatur er 0,5-1 grad celsius høyere enn menneskets. Dette hjelper på kramper og spenninger, hos pasienter med cerebral parese. Når en pad brukes i stedet for sal, overføres varmen fra hesten til rytterens muskulatur.

Hesten kan med fordel inkluderes i behandlingsopplegget til pasienter som skal rehabiliteres etter slag. En studie sammenligner bruk av standard fysioterapi med terapeutisk ridning. Etter 16 uker vises en statistisk positiv effekt hos pasientene som har benyttet hest, på funksjonell kapasitet, fysiske aspekter og mental helse.

Barn med dyspraksi (Developmental Coordination Disorder) kan fordel av hest i behandlingsopplegget. Effekten er beskrevet hos 83 barn i alderen 6 til 14 år. Ved å fokusere på opplevelse av rytme og takt under ridingen, samt audiovisuell stimuli, opplevde barna sosiale, emosjonelle og adferdsmessige postitive effekter, samt forbedret evne til å gå.

Hos pasienter med multippel sklerose vil et behandlingsopplegg som inkluderer terapiriding/hippoterapi forbedre balanse,gi mindre utmattelse, mindre kramper og høyere livskvalitet.

Effekten av hippoterapi versus tradisjonell medikamentell behandling har blitt studert hos pasienter med ADHD. En tidligere ubehandlet gruppe pasienter ble delt i to: den ene gruppen deltok i hippoterapi 2 ganger i uka i 12 uker. Kontrollgruppa ble medisinert i henhold til vanlig praksis. Begge gruppene ble evaluert etter 12 uker, og forskjellen i utvikling var minimal gruppene i mellom. Pasienter fra begge gruppene viste god effekt av behandlingen, og hippoterapi-gruppen viste størst forbedring innen oppmerksomhet, impulsitet og hyperaktivitmt og livskvalitet.

Hippoterapi har også blitt testet hos pasienter med diagnosen schizofreni. Studien viser til at denne gruppen ellers kan være vanskelig å behandle, da motvilje mot endringer og nye vaner er en del av sykdommen. Med hest som en del av behandlingen ble det lettere å motivere pasientene til fysisk aktivitet, noe som også ga forbedret psykisk helse.

Heste-assistert behandling har flere ganger blitt studert hos eldre, både med og uten diagnoser. Hos pasienter med alzheimers viste behandlingen effekt på balanse og funksjonell kapasitet – om enn ikke på kognitiv status. I en studie av eldre med artritt, opplevde pasientene at smerten ble redusert, de fikk økt bevegelighet og bedre livskvalitet. Hos friske eldre er det vist at terapiriding gir økt muskelstyrke, bedre balanse, og økt bevegelighet. Når hippoterapi er inkludert i behandlingen, ses også effekt på hjerneaktivitet og hormonbalanse.

Selve mekanismen bak hvorfor hesteassistert behandling har effekt, er ofte vanskelig å finne ut av. Men en studie har funnet noe av svarene på dette, ved å studere effekten hesteassosierte aktiviteter hos barn og ungdom med avhengighet av dataspill  (Internet Gaming Disorder). Her ble det, ved hjelp av MRI-undersøkelser, studert forandring av ulike områder i hjernen, blant annet i følelsesnettverket. I tillegg ble det brukt scoring-skjemaer for å vurdere grad av unnvikelsesadferd og angst. Undersøkelsen viste at flere deler av hjernen ble påvirket av behandlingen, blant annet amygdala, en del av hjernen som er spesielt viktig for læring, hukommelse og sosial adferd. Angst og unnvikelsesadferd ble forbedret hos alle deltakerne. De opplevde også forbedret emosjonell status og økt evne til tilknytning.

Også i en annen studie har hestefasilitert psykoterapi blitt sett på i lys av tilknytnings-problemer og -terapi. Her fant man igjen faktorer fra tilknytningsterapien i behandlingen med hest: opplevelsen av en sikker base, et fristed i et trygt miljø, hvordan hesten speiler pasientens følelser, hvordan handlinger kan tolkes som meningsfulle ytringer av indre liv. Dessuten hvordan man på en ikke-språklig måte kan kommunisere og oppleve sin egen og en annens kropp.

Det er ikke bare pasientene selv som opplever hesteassistert behandling som positivt, men også familie og pårørende. I en studie forteller foreldre til barn med autisme om hvordan de opplever bruken av hesteassistert intervensjon . Foreldrene forteller om at barna får økt selvoppfatning og trivsel, bedre evne til adferdsregulering og sosiale ferdigheter. Samtlige familier forteller at behandlingen har vært positiv for hele familien.

Å ha en livspartner delaktig i terapien har også vist seg å være viktig ved studie av hesteassistert terapi og terapiriding som behandling av PTSD hos krigsveteraner. Flere studier viser effekt av behandlingen, blant annet i form av bedre livskvalitet, svakere PTSD-symptomer, og økt gledesfølelse. Det vises at jo mer riding og omgang med hester, jo større er forbedringen av tilstanden. Men det vises også at pasienter som har en livsledsager som er engasjert i behandlingen, opplever større effekt enn de som lever alene.

Det er altså ikke noe tvil om at det fungerer. Men akkurat hvordan – hva er dette “something about a horse” – vel, det er fortsatt vanskelig å sette fingeren på. Men det gir brukeren flere verktøy for å gå videre, i livet, og i behandlingsprosessen. Det gir mulighet for nye opplevelser i nye omgivelser. Det gir økt selvfølelse, fordi det kan lære deg å bevege deg, mestre, og dessuten knytte deg til og tilpasse deg et annet individ. Det kan gi deg et nytt miljø å oppleve deg selv og andre i, og dermed gi en bedre og lettere selvforståelse.

LES OGSÅ Hvorfor har hesten en så betydningsfull rolle i mange kvinners liv?

LES OGSÅ Hva er tankefeller og hvorfor er de problematiske?

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Mer nysgjerrig på forskningen? Les mer i artiklene som er publisert i PubMed.

Referanser:

White-Lewis, S: Equine assisted therapies using horses as healers: a concept analysis. Nurs Open 2020 jan;7(1):58-67.

Effects of Hippotherapy and therapeutic horseback riding on postural control or balance in children with cerebral palsy – a meta-analysis. Zadrikar M et al: Dev Med Child Neurol 2011 Aug:53(8)684-91.

Systematic review and meta-analysis of the effect of equine assisted activities and therapies on gross motor outcome in children with cerebral palsy. Tseng SH et al: Disabel Rehabil. 2013 Jan;35(2):89-99.

Effects of horseback riding therapy on quality of life in patients post stroke. Beinotti F et al: Top Stroke Rehabil. 2013 May-Jun;20(3):226-32.

Efficacy of Hippotherapy versus pharmacotherapy in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A randomized clinical trial. Oh Y et al: J Alt Compl Med.2018 May;24(5)463-471.

The impact of Equine Therapy and an audio-visual approach emphazising rythm and beat perception in children with Developmental Coordination Disorder. Hession CE et al: J Altern Complement Med. 2019 May: ;25(5):535-541.

Evaluation of therapeutic riding (Sweden)/hipotherapy (United States). A single-subject experimental design study replicated in eleven patients with multiple sclerosis. Hammer A et al: Physiother Theory Pract.2005 Jan-Mar;21:51-77.

Hippotherapy for patients with multiple sclerosis: A multicenter randomized controlled trial (MS-HIPPO). Vermöhlen V et al: Mult Scler.2018 Sep;24(10):1375-1382.

Equine-Assisted therapeutic interventions among individuals diagnosed with schizofrenia. A systematic review. Jormfeldt H, Carlsson IM: Issues Ment Health Nurs. 2018 Aug;39(8):647-656.

Effect of Equine-Assisted activities and therapies on the affective network of adolescents with Internet Gaming Disorder. Kang KD et al: J Alt Compl Med.2018 Aug;24(8):841-849.

Application of attachment theory to equine facilitated psychotherapy. Bachi K:JOurnal of Contemporary Psychotherapy 2013;43:187-196.

Parent perceptives of psychological outcomes of equine assisted interventions for children with Autism Spectrum Disorders. Tan VX et al: J Autism Dev Disord:2018 Mar;48(3):759-69.

Mechanisms of change for children participating in therapeutic horse riding: a grounded theory. Martin RA et al: Phys Occup Ther Pediatr.018;38(5):510-526.

Effects of therapeutic horseback riding on post-traumatic stress disorder in military veterans. Johnson RA et al: Mil Med Res.2018 Jan 19;5(1):3.

Evaluation of an equine-assisted therapy program for veterans who identify as ‘wounded, injured or ill’ and their partners. Romaniuk M et al: PLoS One.2018 Sep 27;13(9).

An exploration of equine-assisted therapy to improve balance, functional capacity, and cognition in older adults with Alzheimer Disease. Borges de Araujo T et al: J Geriatr Phys Ther.2019 Jul/Seo;42(3).

An equine-assisted therapy intervention to improve pain, range of motion and quality of life in adults and older adults with arthritis: a randomized controlled trial. White-Lewis S et al: Appl Nurs Res.2019 Oct;49:5-12.

Benefits of hippotherapy and horse riding simulation exercise on healthy older adults: a systematic review. Hilliere C et al: PM R. 2018 Oct;10(10):1062-1072.

Tidsskriftet Psyk ED.

Kategorier:Artikler, Forskning, Mental helse, Terapi

Stikkord:ADHD, Alzheimers, Atferdsregulering, Cerebral parese, Depresjon, Developmental Coordination Disorder, Dyspraksi, Forskning, Fysioterapi, Helse, Hesteassistert psykoterapi, Hesteassistert terapi, Hestesentrert psykoterapi (HSP), Hippoterapi, Hjerneslag, Internet Gaming Disorder, Mental helse, Multippel sklerose, PTSD, Schizofreni, Spillavhengighet, Tilknytningsforstyrrelser