WHO har utarbeidet noen anbefalinger for mental helse i befolkningen
I januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet av en ny koronavirussykdom. De kunngjorde at virusutbruddet kunne utgjøre en internasjonal helserisiko. WHO uttalte at det var høy risiko for at koronavirussykdommen fra 2019 (COVID-19) ville spre seg til andre land rundt omkring i verden. I mars 2020 foretok WHO vurderingen at COVID-19 kan karakteriseres som en pandemi.
WHO samarbeider med offentlige helsemyndigheter i hele verden for å bremse spredningen av COVID-19. Men fokuset rettes nå også på de mentale og psykososiale belastningene denne krisetiden påfører, med enormt stress i befolkningen. De har derfor utarbeidet 31 råd knyttet til ivaretaking av mental helse.
Rådene omfatter den generelle befolkningen, pasienter, helsepersonell, ledere, omsorgspersoner til barn, eldre, pasienter med underliggende sykdom og personer i isolasjon.
Den generelle befolkningen
WHO har fokus på at vi i tiden fremover må unngå stigmatisering, være solidarisk og unngå feilinfomasjon.
COVID-19 har og vil påvirke mennesker fra mange land. Ikke henvis sykdommen til en spesifikk etnisitet eller nasjonalitet. Vær empatisk overfor alle de som er berørt – uansett nasjonalitet. Mennesker som er berørt av koronaviruset har ikke gjort noe galt, og de fortjener alle vår støtte, medfølelse og vennlighet.
Hvis man føler mye engstelse, oppfordrer WHO til å redusere tiden man bruker til å lese eller se nyheter som forsterker engstelsen. Videre oppfordrer de til å unngå feilinformasjon. I Norge anbefales det å forholde seg til følgende nettsider:
www.helsenorge.no, www.regjeringen.no/korona, www.nav.no/korona, www.fhi.no og www.helsedirektoratet.no.
Flere kommuner har dessuten opprettet egen koronatelefon. Oppsøk din kommunes nettside for mer informasjon.
Beskytt deg selv og følg de lokale og nasjonale anbefalingene. I tillegg oppfordrer WHO oss til å være støttende overfor andre. Sjekk gjerne hvordan venner eller naboer har det via telefon.
Helsepersonell
Mange som jobber i helsevesenet er under press, og det er fort gjort å kjenne på utilstrekkelighetsfølelser, spesielt når man er sliten. WHO oppfordrer til å bruke nyttige mestringsstrategier som tilstrekkelig hvile, mosjon og god ernæring, samt kontakt med venner og familie.
Ledere generelt og ledere i helsevesenet
WHO oppfordrer ledere til å sørge for å beskytte arbeidstakere mot kronisk og psykososialt stress. Dette betyr i praksis at ledere skal legge til rette for at ansatte har tilgjengelige ressurser for å utføre sine roller.
Psykososialt stress eller psykologisk stress er knyttet til individers evne til å takle stress. Men dette må ses i forhold til flere faktorer. Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet til å takle problemstillinger man står ovenfor. Det er lederens jobb å sørge for at forholdene er lagt til rette på en slik måte at ikke oppgavene overstiger de ansattes tilgang til ressurser for å løse dem. Det er også viktig å huske at dagens situasjon er en tilleggsbelastning til eventuelle arbeidoppgaver som skal utføres.
WHO konkretiserer og anbefaler at det legges til rette for god kommunikasjon og nøyaktig informasjonsoppdatering til alle ansatte. De oppfordrer blant annet til å rotere personell fra funksjoner med stor arbeidsbelastning til lavere arbeidsbelastning. Videre anbefaler de at ledere så langt det er mulig implementerer fleksible arbeidsdager for arbeidstakere som har behov for dette. Videre skriver de at ledere må sørge for at kolleger har mulighet for å gi hverandre sosial støtte.
Omsorgspersoner, eldre og personer med underliggende sykdom
Omsorgspersoner for barn anbefales å opprettholde familiens daglige rutiner så mye som mulig eller finne nye rutiner. Både barn og voksne vil fungere bedre med gode innarbeide rutiner og forutsigbarhet. Fordi man ikke vet hvor lenge barna og unge vil være hjemme fra skolen, er dette fokuset svært viktig.
Eldre og personer med underliggende sykdom anbefales blant annet enkel, daglig fysisk trening og positive aktiviteter for å opprettholde mobilitet og forebygge kjedsomhet.
LES MER Mental Health and Psychosocial Considerations During COVID-19 Outbreak – who.int.
LES OGSÅ Forutsetninger for mental helse og livskvalitet
Øvrige kilder:
Forsidefoto: Engin Akyurt fra Pixabay
Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.
Kategorier:Folkehelse, Mental helse, Nyheter, PsykED
Tidsskriftet Psyk ED. 
Legg igjen en kommentar