Bevissthet om what-the-hell-effekten kan endre livet ditt. En drøy påstand tenker du? Denne effekten kan utgjøre en betydelig trussel mot endringer du ønsker å gjennomføre. Å forstå psykologien bak denne effekten kan hjelpe deg å motså trangen til å bare «la ting gå til helvete».

What the hell

Du kjenner sikkert følelsen; du har bestemt deg for å ikke shoppe klær en periode, men så faller du likevel for fristelsen og kjøper en bukse på tilbud. Og da tenker du «what the hell» – da kan du like godt kjøpe et helt antrekk, med to par nye sko «attåt» -siden du først er i gang.

Eller du velger og skippe en treningsøkt fordi du føler seg litt sliten, og dermed blir det til at du dropper treningen hele uken.

Mange som har prøvd å slanke seg eller spise sunnere kjenner også godt til «what-the -hell» effekten. Du starter dagen med de beste intensjoner, spiser en sunn og god frokost, og legger en plan for hva du skal gjøre og spise resten av dagen. Du er fornøyd med deg selv – endelig er du i gang med en ny plan. Men så møter man jo livet der ute. Et hav av stress og fristelser som utfordrer selvdisiplinen. Du gir etter for sjokoladekaken som smiler mot deg i kantinen på jobb – og tenker at et lite stykke kan ikke skade. Etter at du har spist kaken angrer du, og føler at du har mislyktes. Du tenker på alle de gangene du har mislyktes med å følge en diett, og tenker at du nok må være den svakeste personen som finnes, og konkluderer med at du sannsynligvis er den mest mislykka personen i hele landet. Du hater deg selv, og føler at du mister kontrollen. På vei hjem fra jobben bestemmer du deg for at du like gjerne bare kan drite i hele dietten, og kjøper junkfood til middag og snaks til dessert.

What-the-hell-effekten beskriver altså syklusen når du unner deg noe, angrer på det du har gjort og deretter går for mer. Hjernen rasjonaliserer med at du allerede har mislyktes med målet ditt – så «what-the-hell», da kan du likegodt bare «enjoy the ride». Og denne syklusen kan for mange være en betydelig trussel mot å oppnå både mål og mening.

Hva kan du gjøre for å unngå what-the-hell-effekten?

Så hvordan bryter man denne syklusen og gjenvinner konstruktiv kontroll i forhold til målsettinger og selvdisiplin?

Mange som har prøvd å slanke seg eller spise sunnere kjenner godt til «what-the -hell» effekten.

Det viktigste er å gjenkjenne hvordan man reagerer når man innser at man har tråkket litt utenfor den ønskede strategien. Er du tilbøyelig til å bli veldig selvkritisk hvis du skulle miste kontrollen? De fleste blir det, men denne «selvforvaltningen» fremkaller bare mer følelser av skyld og skam. En bedre tilnærmingsmåte kan være å trene seg til å bruke et tankesett med fokus på selvmedfølelse i stedet.

1.Hvis du mislyktes med noe du har satt for deg, bruk et øyeblikk til å beskrive følelsene du har. Føler du deg selvkritisk, skamfull, angstfull? I så fall, hva sier du til deg selv? Denne type selvforvaltning og bevisstgjøring kan hjelpe deg å sette på bremsene slik at du ikke umiddelbart kaster deg ut i destruktiv adferd.

2. Normaliser! Dette er normal adferd, du er ikke alene om «å drite på draget».

3. Hva vil du ha sagt til en venn, eller din søster, din bror, din mor, din datter, din sønn som opplevde det samme tilbakeslaget? Er du villig til å være like kritisk og nedslående?

To steg frem – ett tilbake

Tilbakeslag er en del av livet – og en helt normal del av en hvilken som helst prosess. Vi er dessuten inne i en spesiell og vanskelig tid, som byr på enorme stressorer for veldig mange. Selvdisiplin er også en form for stressor, og når nok mange stressorer er tilstede vil evnen til konstruktiv egenforvaltning og selvregulering bli svært utfordrende og slitsomt – og tilbøyeligheten for å gi etter er mye større.

Enten målene dine innebærer å spise bedre, slutte å røyke, redusere mengden vin du drikker, slutte å kjefte på ektefellen, skrive din første roman, studere, eller hva enn det måtte være – anbefales det å bruke en mer egen-vennlig strategi for å unngå den nedadgående spiralen av overdreven skam og skyld. Det er normalt å føle både skyld og skam, og det gjør oss i stand til å kunne leve sammen i et samfunn og følge regler – men overdreven skyld og skam virker mot sin hensikt; og blir til vesentlig hinder for at du skal kunne opprettholde en hensiktsmessig atferd på sikt.

…øv deg på å se all utvikling og læring som en prosess med opp og nedturer

Gi deg selv saklige, forståelsesfulle og hensiktsmessige tilbakemeldinger. Og til sist – prosessen med å endre til en mer egen-vennlig strategi og tankesett i utfordrende situasjoner er også en prosess; øv deg på å se all utvikling og læring som en prosess med opp og nedturer.

LES OGSÅ – How The What-The-Hell Effect Impacts Your Willpower – Strategies to avoid giving up when you slip up – psychologytoday.com

LES OGSÅ – Mental helse og psykososiale betraktninger ved Covid-19 utbruddet

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Tidsskriftet Psyk ED.

Kategorier:Fagblogg, PsykED, Psykologi

Stikkord:Egen-vennlig strategi, Måloppnåelse, Mestring, Psykologi, Selvdisiplin, Selvforvaltning, Selvutvikling, Skam, Skyld, Slutte å røyke, Spise sunnere, Trening, What-the-hell-effekten