Mange er engstelige for å gjøre endringer i livet sitt. Kanskje er du redd for at det er for sent å gjøre eller lære noe nytt. Eller kanskje er du redd for at du ikke vil mestre det som en ny situasjon eller livsstil krever. Her kommer en god nyhet, og det er nevroplastisitet.

Hjernen er forbløffende tilpastningsdyktig

Hvis du øver eller trener på noe – endrer hjernen seg. Dette kalles nevroplastisitet. Og dette systemet er veldig fleksibelt.

Hver eneste nevron (nervecelle) i hjernen kan danne opptil 10 000 forskjellige forbindelser med andre nevroner, og disse koblingene endres basert på det vi gjør eller tenker mest.

Over tid vil nervecellene endre form og posisjon. Og etterhvert som koplingene mellom nevronene i hjernen blir mer «fast», styrkes forbidelsene mellom de ulike hjerneområder.

Denne mekanismen; å overføre signaler fra ett nevron til et annet kalles aksjonspotensialer, og er grunnlaget for hvordan informasjon overføres i kroppen vår.[3], [4].

Hjernen er plastisk. Hjernen er bruksavhengig. Den endrer seg etter hva den brukes til.

LES OGSÅ Kronisk smerte kan endre hjernen

Etter hvert som vi praktiserer de tillærte ferdighetene våres og vi mestrer dem godt, vil mange beskrive utførelsen som om «tiden forvinner». Hjernen – som er komandosentral – og kroppen – blir ett, og det du gjør føles uanstrengt og naturlig. Denne følelsen kan beskrives som «flow», eller på norsk som: «flyt» – en tilstand hvor man opplever at utfordringene i aktiviteten er i overensstemmelse med de forutsetningene man har for å mestre utfordringene [1],[2].

Hjernen er forbløffende tipastningsdyktig. Ved å trene på det du ønsker å mestre eller bli god til, blir man bedre; det skapes nevrale stier i hjernen, som forbedrer oss på oppgavene vi skal gjøre.

«Det er som å sykle» – hukommelse og minner som forutsetning for nye ferdigheter

Du kan gå uten å tenke over det. Du kan kjøre bil uten å planlegge hva du eksakt må gjøre for å fungere i trafikkbildet (hvis du har hatt kjørt bil en stund). Det samme gjelder for alle oppgaver du ønsker å gjøre. Alle som «har tatt lappen» husker hvor forvirrende det var å følge med i trafikken på samme tid som du måtte huske på å gire, bremse og gi gass.

Når vi lærer en ny ferdighet, danner vi et sterkere minne om hvordan vi skal utføre oppgaven. Overføring av signaler fra en nervecelle til en annen er også grunnlaget for hukommelse; for hvordan vi «lagrer» informasjon.

Et minne er rett og slett en gruppe nevroner som har en kjent samtale [3].

Ferdigheter som krever muskelarbeid, som å sparke en ball i målet, sykle, spille piano eller knyte skolissene, kan sette seg i minnet for livet, hvorav utsagnet «det er som å sykle».

Det er aldri forsent

Ferdigheter som skal læres og huskes må derfor gjenkalles og brukes om og om igjen. Skal vi bli dyktige må de finpusses, trenes og repeteres. Og i en slik prosess vil også tenkemåter og handligsmåter som ikke fungerer kunne avlæres til fordel for ferdigheter som er mer behjelpelig i forhold til evner vi ønsker å tilegne oss.

Så neste gang du tenker at det ikke går an «å lære en gammel hund å sitte» eller du tenker at det er for sent å velge et nytt yrke, bli bedre i matematikk, spille piano eller omså ta opp gamle hobbier: Det er aldri forsent å tråkke opp eller lage nye «nevrale stier» i hjernen og bli det du alltid har ønsket å bli.

LES OGSÅ Epigenetikk: Kan vi påvirke vår genetiske skjebne?

LES OGSÅ Tilknytning og avvisning: kjærlighet endrer hjernen hele livet

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Referanser:

[4] Barnes (2013): Essential Biological Psychology. SAGE Publications Ltd. Los Angeles I London I New Delhi Singapore I Washington DC.

[3] Dokumentar netflix: Menneskekroppen. En indre verden. Sesong 1, episode 1 – netflix.com

[1] Flyt (psykologi) – wikipedia.org

[2] How to Measure the Psychological “Flow”? A Neuroscience Perspective – frontiersin.org

Forsidefoto:  ElisaRiva fra Pixabay 

Tidsskriftet Psyk ED.

Kategorier:Fagblogg, Nevrovitenskap, PsykED

Stikkord:Biologi, Hukommelse, Nevrovitenskap