Livshendelser og kriser kan få uvante konsekvenser og man kan berøres på en uforutsigbar måte. Sterke reaksjoner på belastende livshendelser er normalt og må forventes. Men hvis de følelsesmessige reaksjonene vedvarer uvanlig lenge eller er særlig forstyrrende i den daglige fungeringen, kan det være snakk om en såkalt tilpastningsforstyrrelse.

Det kan være mange grunner til at noe i livet blir «for mye».

Hvis reaksjonene ved betydelige livshendelser overstiger det man anser som vanlig i sin sosiale og kulturelle sammenheng og overgår det man er i stand til å håndtere over tid, kan reaksjonene være å definere som en tilpastningsforstyrrelse [1]. Da er det anbefalt at man søker profesjonell hjelp, eller søker ekstra støtte i sitt nettverk hvis det er å foretrekke.

Hvis man trenger profesjonell hjelp, er fastlegen den instansen man gjerne oppsøker først. Hvis det er akutt forestående, kan man kontakte den lokale legevakten* i kommunen der man bor.

Normalreaksjon eller tilpasningsforstyrrelse?

Hva som karakteriseres som en normalreaksjon ved betydelige livsbelastninger, og hva som anses som en tilpastningsforstyrrelse, er i høyeste grad flytende og er avhengig av klinisk skjønn og vurdering [1]. I den kliniske vurderingen er den kulturelle og sosiale konteksten relevant og må tas med i vurderingen; for eksempel kan sorgreaksjoner etter tap av en nærstående person være svært forskjellige i ulike kulturer.

Det kan være at man selv er usikker på om reaksjonene man har på kriser er normale eller unormale, og det er viktig at man får tid og mulighet til å håndtere og bearbeide det man opplever og føler.

Sosial støtte ved alvorlige hendelser er svært viktig og ofte helt avgjørende for at man skal komme seg «helskinnet» gjennom sorgen.

Symptomer og forløp av tilpastningsforstyrrelser

Tilpastningsreaksjoner debuterer vanligvis innen en måned etter den traumatiske livshendelsen [1]. Reaksjoner i kjølvannet  av alvorlige hendelser kan være så uttalt at det hemmer psykososial fungering, men likevel ikke være alvorlige nok til at det utvikles en posttraumatisk stresslidelse [1],[2],[3]. Det vil si at ved normale stressreaksjoner så vel som ved tilpastningsforstyrrelser er symptomene, eventuelle atferdsendringer og daglig fungering mindre uttalte enn hva som forventes ved PTSD (posttraumatisk stresslidelse) [1],[4].

Ofte vil påkjenningene ha påvirket integriteten av personens nettverk [1]. Eksempler kan være tap ved dødsfall, tap ved samlivsbrudd, tap av jobb, yrkeskarriere eller lignende tap som griper inn i individets identitet eller livsgrunnlag. Det kan omfatte større system av sosial støtte og verdier som migrasjon og flyktningstatus, eller overganger i livet som start av utdannelse, bli forelder, bli pensjonist, eller mislykkes med å nå personlige mål som er viktige [1].

Individuelle forskjeller spiller inn

Som ved alle psykiske reaksjoner spiller individuelle forskjeller og sårbarheter inn ved utvikling av såkalt «forstyrret fungering». Alle mennesker har et sett av mestringsstrategier for å takle livet generelt, og det er avgjørende om den aktuelle krisen som inntreffer overgår individets evne til å håndtere det som skjer. Det kan omhandle alt fra psykologiske ressurser til mer praktiske elementer – for eksempel hvorvidt krisen griper inn i de økonomiske ressursene som man har tilgjengelig.

Et eksempel er håndtering av skilsmisse. Samlivsbrudd kan føre til ulike tapsopplevelser, bekymring for barna, bosted, økonomi, tap av nettverk, identitet og (sviger-) familie. ​​​​​​​​​​​Eiendeler må fordeles, noen må flytte, økonomien kan bli dårligere og samværsordninger med barna skal avklares [5]. Alt er faktorer som beordrer at individene har tilgjengelige ressurser for å håndtere utfordringen, samtidig som de må takle følelsene som kommer ved sorg og tap.

Alle mennesker har et sett av mestringsstrategier for å takle livet generelt, og det er avgjørende om den aktuelle krisen som inntreffer overgår individets evne til å håndtere det som skjer

Alle mennesker har forskjellige utgangspunkt for å kunne mestre, samt tilpasse seg dagliglivet igjen etter omfattende omveltninger.

Krisens styrke – overderminerte kriser

Livet kan bli svært komplisert hvis det mennesket man har tapt er et medmenneske som har betydd veldig mye for livsglede og dyptgående trygghet.

Alle mennesker har forskjellige utgangspunkt for å kunne mestre, samt tilpasse seg dagliglivet igjen etter omfattende omveltninger

På samme måte kan krenkelser bli overdeterminerte (overveldende) hvis bestemte personlighetstrekk og tidligere (ofte glemte) opplevelser blir utfordret i tillegg. Selv om man før normalt sett har fungert bra, kan kriser «tvinge» frem problemområder man før ikke har måtte tatt stilling til, og dermed kan man mangle tilstrekkelige strategier og ressurser for å mestre det som skjer. Det kan utvikle seg til en alvorlig krise, og man kan få problemer med å fungere slik man vanligvis bruker [6].

Hva bør du gjøre?

Kriser er i utgangspunktet – og per definisjon normalreaksjoner. Dermed klassifiseres i utgangspunktet ikke kriser som en psykisk lidelse [1]. Men hvis du opplever bekymringsverdig atferdsendring og generell nedsatt fungering som omfatter depressive symptomer, angst eller bekymring (eller blanding av disse) og opplever manglende mestringsevne, kan det være hensiktsmessig å søke hjelp. Det kan være at du opplever problemer med å planlegge fremover eller at du ikke fatter hvordan situasjonen skal håndteres [1], [7].

Det kan være hensiktsmessig å oppsøke informasjon om kriser – det kan gi trøst og håpefull forståelse når livet fremstår kaotisk og trist.

Å søke støtte hos sine nærmeste er også svært viktig. Dessverre har alle ikke alle muligheten til å få nødvendig støtte fra sitt nettverk, og da er det anbefalt at man søker profesjonell hjelp. Fastlegen er den instansen man gjerne oppsøker først. Hvis det er akutt forestående, kan man eventuelt kontakte den lokale legevakten* i kommunen der man bor.

Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

* legevakt – Telefon 116117

LES MER – Psykisk krise. Legevakt Håndboken.

LES OGSÅ – Forutsetninger for mental helse og livskvalitet

Referanser:

[1] Malt, Andreassen, Melle, Åsland: Lærebok i psykiatri. 3. utgave.

[2] Psykososial. Store Norske Leksikon.

[3] Postraumatisk stresslidelse (PTSD). Helse Norge.

[4] Tilpasningsforstyrrelse. Store Norske Leksikon.

[5] Samlivsbrudd og skilsmisse. Helse Norge.

[6] Cullberg, Johan. Dynamisk psykiatri. 4. utgave.

[7] Depresjon hos voksne. Helse Norge.

Tidsskriftet Psyk ED.

Kategorier:Artikler, Mental helse, Psykiatri, Psykisk helse

Stikkord:Angst, Depresjon, Kriser, Livshendelser, Livskvalitet, Mental helse, Samlivsbrudd, Skilsmisse, Tilpastningsforstyrrelse