[Bokanbefaling] Per Fugelli, kjent og kjær samfunnsdebatant og samfunnsmedisiner, snakker ofte om tema vi bør lytte nøye til. Han skriver forståelig og humoristisk om omfattende og komplekse tema.

I boken hans «0-visjonen,» skriver Fuggeli at han føler et ubehag og en fornemmelse av at samfunnet holder på å bli for strengt, for «rent» og for kresent. I kjølevannet av denne utviklingen vokser det frem en intoleranse hvor stadig flere lider av en slags «fullkommenhetsnervrose». Vi lever i overflod og vil ha mer; mer penger, flere ting, flere opplevelser, mer sikkerhet, mer helse – ingen farer, ingen sykdom og helst ingen død. Summen av denne trangen fører frem til en intoleranse, hvor det vi aksepterer må være innenfor denne trangen, eller den nye normaliteten – og alt som havner utenfor kommer med en varseltrekant – og er et avvik.

INTOLERANSE OG ANGST

Over alt hvor vi snur oss er det gjerne direkte og inndirekte krav til en eller annen form for vellykkethet, effektivitet eller optimaliserende atferd. Risikoen er en snikende utvikling av intoleranse og angst for vår egen og andres ufullkommenhet.

Det moderne samfunn preges av angst, og alt kommer med en varseltrekant. Per Fugelli skriver humoristisk i «0-visjonen» at hvis vi skal tro førstesidene i VG og Dagblader, ville gjennomsnittelig levealder i i Norge være 7,3 år. Han har også sagt at «en god resept på et godt liv er å gi litt mer faen!»

Vi må faktisk begynne å akseptere at det er umulig å skape et perfekt samfunn som er fullstendig trygt, hvor folk ikke dør av sykdom, at leger ikke feilbehandler pasienter, at mennesker ikke mister livet i trafikken. Vi må forstå at så lenge vi forventer perfeksjon, optimalisering, økonomisk effektivisering i alle kriker og kroker, vil det komme til å bli problemet i seg selv. Og vi ser det sansynligvis ikke; fordi vi løper bare fortere og fortere for å løse de problemer som oppstår, nettopp fordi vi løper rundt og prøver å gjøre alt og være med på alt og få alt til å fungere perfekt hele tiden.

Fuggeli skriver at før denne trangen til renhet, ble «et flagrende øre, en oppstoppernese, en diger rumpe, en klokrynke, en blyghet, en fallende penis opplevd som naturlige og selvfølgelige deler av det menneskelige prosjektet.» Det bidro til mangfold og frodighet, til den skjønnheten som følger av naturlighet.

TILLIT

Så lenge vi fortsetter maksimeringsferden vokser intoleransen og angsten i samfunnet. Frykten og intolereansen skader viktige mellommennesklige verdier og mekanismer. Visste du for eksempel at «tillit» er et enormt bidrag i et lands økonomi? Tillit er en viktig ingrediens.  En generell tillitsøkning på 10 prosent i et samfunn gir 0,5 prosent økt vekst, i følge danske forskere.

Tillit er en betingelse for å våge seg ut i livet og verden. Tillit er det bindemiddelet som holder samfunnet sammen.

MEDISINEN

Hvis vi ukritisk hiver oss inn i fullkommenhetsnervrosen, og forveksler normaltilstanden med uoppnåelige glansbilder, får vi heller en tilværelse i kronisk frustrasjon. Medisin mot kronisk frustrasjon er å være mer takknemlig for det vi har, og være mer rause overfor oss selv og våre medmennesker. Det fleste mennesker gjør nok så godt de kan med de forutsetninger de har.

Kanskje er det noen nå som får dårlig samvittighet for at de ikke er takknemlige nok, eller ikke er rause nok? Ja, da er du nok virkelig et barn av det moderne.

Gi oss gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.

Kilder:

Per Fugelli (2003): «0-visjonen» Universitetetsforlaget AS

Dagbladet 08.02.2007: Tillit gjør at Norden har verdens rikeste land.

«Zero-toleranse ble funnet opp av en barsk sheriff, eller var det borgermester, i New York tidlig på 1990-tallet. Med Zero-toleranse fjernet han flekkene fra The Big Apple; med Null-toleranse for pissing, tigging og tagging gjorde han etter sigende voldspølen New York om til en speiderleir. Nå er Null-toleranse blitt et moteord i de mektiges krets. Statsministeren lover Null-toleranse for mobbing, Helseministeren forkynner Null-toleranse for røyking, Justisministeren bebuder Null-toleranse for vold, skolene ønsker seg Null-toleranse for stygge ord i klasserommet. Null-toleransen er smittsom. Null-toleransens perfeksjonsdrift kan bre seg til farligere soner, for eksempel livets inngang og utgang. Her er det sterke krefter som ønsker seg liberal fosterdiagnostikk og genteknologi for å perfeksjonere barna som fødes».

Tidsskriftet PsykED.

Kategorier:Bokanbefaling, Livskvalitet, Mental helse, Nyheter, PsykED, Samfunn

Stikkord:Bokanbefaling, Samfunn, Samfunnsmedisin