Moderne medisin blir stadig mer kompleks og det stilles stadig høyere krav til den syke som aktiv deltaker i egen helse. Vi trenger kunnskap for å ta gode avgjørelser om vår egen helse og behandling, forebygge sykdom og skille god og dårlig informasjon om helse på internett.
Det er et nasjonalt mål å skape pasientens helsetjeneste, noe som innebærer at folk skal få muligheten til å være en aktiv deltaker i egen helse og behandling. Dette betyr blant annet at man skal bli lyttet til og man skal kunne ta valg i samråd med helsepersonell om hvilke tiltak som skal iverksettes.
Man må være sterk for å være syk
Du har sikkert hørt utrykket «man må være sterk for å være syk». Om man blir syk kan man møte mange utfordringer i tillegg til de belastninger og byrder som tilkommer i direkte forbindelse med sykdom, skade eller lidelse. Det kan være svært vanskelig å mestre konsekvensene av en midlertidig eller langvarig sykdom. Det kan være vrient å få med seg hvilken rettigheter man har hvis man blir syk og hvor man skal få fatt i den riktige informasjonen. Det er heller ikke alltid så lett å forstå de tilbakemeldingene man får fra helsepersonell, og det kan være vanskelig å både fatte og orientere seg om hvordan man på best mulig måte kan nyttiggjøre seg av helse- og omsorgstjenestene. Å være syk eller pårørende i pasientenes helsetjeneste kommer derfor ikke helt uten utfordringer.
Hva er helsekompetanse?
Helsekompetanse er et samlebegrep for ferdighetene å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne gjøre veloverveide og kunnskapsbaserte valg i forhold til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.
Helsekompetanse er viktig for å forebygge sykdom
Å ha helsekompetanse innebærer med andre ord å ha evne til å finne, forstå og bruke helseinformasjon, som for eksempel å vite hvordan man fyller ut helseskjemaer, bruke digitale helsetjenester, finne informasjon om helse, benytte seg av de ulike helse- og omsorgstjenester og forebygge sykdom.
Hvorfor er helsekompetanse så viktig?
Helsekompetanse, herunder evnen til å finne frem til informasjon som man kan stole på, er antageligvis viktigere enn noen gang. Ikke bare når man har blitt syk, men også for å forebygge sykdom. Tall fra helsedirektoratet viser mangelfull helsekompetanse i Norge, hvor 33 % av befolkningen har problemer med å finne, forstå og anvende helseinformasjon.
Evne til å finne gode kilder til informasjon om helse
I dagens samfunn utsettes vi daglig av en flom av helsepåstander. Vi blir stadig bombardert med informasjon om kropp og helse i sosiale medier, i aviser, nettsider og reklame. Derfor er behovet for å forstå, og ikke minst kunne kritisk vurdere all denne informasjonen viktigere enn noen sinne. Når man søker helseinformasjon på nett får man gjerne mange treff med varierende kvalitet, hvor det er lett å bli både urolig og skremt. Et eksempel på det er hvis man søker på «fluor» på nettet (fluor brukes til forebygging av karies; hull i tennene). Man vil få ca. 28 000 treff på 0,85 sekunder og man kan få informasjon som: «Fluor er en gulaktig gass som er svært giftig og etsende» og «Nesten alle stoffer som inneholder fluor er giftige…». Høres skremmende ut, ikke sant? Når det kommer til forebygging av karies og tannhelse brukes fluorforbindelser i veldig små mengder som f.eks. natriumfluorid som inngår i både fluortabletter og tannpasta. Fluortannkrem er ikke farlig. Hvis en voksen person svelger en hel tube tannkrem, kan man risikere å få magesmerter. For å komme i livsfare må man imidlertid få i seg seks og en halv tube.
Evne til å forebygge sykdom
Helsekompetanse er viktig for å forebygge sykdom. For tidlige dødsfall og sykdom forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom systematisk satsing på tiltak som blant annet å øke helsekompetanse i befolkningen. Ikke-smittsomme sykdommer er sykdommer som hjerte-og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Selv om ikke-smittsomme sykdommer er et resultat av genetiske, fysiologiske og miljømessige faktorer, er levevaner også av betydning.
Tobakksbruk og alkohol er viktige risikofaktorer for de ikke-smittsomme sykdommene, og er også forbundet med angst og depresjon. Lite fysisk aktivitet og sykdom er godt dokumentert, spesielt sykdom og dødelighet som følge av hjerte- og karsykdom, diabetes og en rekke kreftsykdommer. Inaktivitet er også en risikofaktor for psykisk helse. Depresjon er på verdensbasis en ledende årsak til funksjonsnedsettelser. WHOs gjeldende anbefalinger for voksne er 150 minutter per uke. Det er viktig å presisere her at noe fysisk aktivitet alltid er bedre enn ingen fysisk aktivitet, om man opplever at 150 minutter i uken ikke er gjennomførbart.
Usunt kosthold er også viktige risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer. Spesielt er høyt inntak av salt, lavt inntak av fullkorn og lavt inntak av frukt og grønnsaker de tre ledende ernæringsmessige risikofaktorene som har blitt undersøkt på verdensbasis.
Det er en overveldende sammenheng mellom lav inntekt, lav sosioøkonomisk status og ikke-smittsomme sykdommer. Når det gjelder helsekompetanse i Norge er det én av fire personer som vet for lite om hvordan de kan forebygge sykdom.
Eksempler på tiltak for å øke helsekompetansen
Ulike kampanjer og økt tilgjengelighet av kvalitetssikret helseinformasjon på internett er eksempler på tiltak som skal øke helsekompetansen i befolkningen. Eksempelvis er helsenorge.no, helsebiblioteket.no og ung.no gode kunnskapskilder på nett. På individnivå benyttes ulike former for pasientopplæring, kurs og veiledning som retter seg direkte mot brukerne som tiltak på å øke helsekompetansen.
LES OGSÅ – FHI: Nedgang i antall hjerteinfarkt og hjerneslag hos både menn og kvinner
LES OGSÅ – Betennelse og autoimmune tilstander kan forbedres ved endringer i kostholdet
Gi gjerne beskjed hvis du finner noe feil i innlegget.
Kilder:
Bedre helse, bedre liv. Innsats i norsk utviklingspolitikk for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer (2020-2024) – Regjeringen.no
Fluortannkrem er ikke farlig – Den norske tannlegeforening
Fluor (medisin) – Sml.no
Helsekompetanse – kunnskap og tiltak – Helsedirektoratet.no
Natriumfluorid – Sml.no
Bilder: Owen Beard, Dan Gold
Tidsskriftet Psyk ED. 
Legg igjen en kommentar